Frida

Jeg klarer ikke helt og huske nøyaktig når jeg begynte og gå på «huset», men jeg tenker at jeg har kommet hit i ca. tre år. Da jeg tråkka over dørstokken første gangen, hadde veien hit vært lang og jeg var veldig usikker og redd. Jeg hadde nådd bunnen i den spiseforstyrrelsen jeg hadde slitt med i mange år og jeg trengte et trygt sted å være.

Jeg har aldri angret på at jeg tråkket over den dørstok-ken, den veien jeg har gått siden jeg kom hit hadde jeg aldri klart uten medlemmer eller medarbeiderne på «huset». Veien har vært lang og det har vært mange oppturer og nedturer, men Fontenehuset har stått ved siden av meg hele veien og heiet. Her har jeg fått hjelp til alt fra å gå til tannlegen til å skape meg et helt nytt sosialt nettverk av venner. en sjanse til å besøke Hønefoss beste hus.

Jeg har også hatt muligheten til å ha overgangsarbeid i en kantine med støtte fra Fontenehuset. Her fikk jeg prøvd meg i arbeidslivet igjen etter å ha vært utenfor i flere år. Kantine jobben har vært med på å bygge opp selvtillit og mestringsfølelsen min og jeg kan trygt si at jeg har blitt overbevist om at jeg kan klare det jeg vil og ønsker.

Nå går jeg på KBT fagskole på linjen for erfaringskonsulenter i rus og psykiatri. Fontenehuset har hjulpet meg med søknader og papir til skolen. De gir meg medlemsstøtte i skolearbeidet for å hjelpe og støtte meg på veien til å få gjennomført utdanning.

Til sist vil jeg bare si til de som vurderer å komme hit: Velkommen veien kan være lang, men våg å gi deg selv en sjanse til å besøke Hønefoss beste hus.